Kolosserne 2, 15

Han

avvæpnet myndighetene og maktene,

og vanæret dem offentlig

da

Han

triumferte over dem på korset (i Ham).

Dette er et vers som ofte er blitt sitert og som er blitt kjært for mange. I denne artikkelen vil jeg peke på en liten detalj som egentlig har stor betydning for forståelsen av dette verset.

Vi som er frelst elsker korset og dets betydning. La det ikke være noen som helst tvil om at Jesus vant en evig seier på korset. Dersom Jesus ikke døde og sto opp igjen, ville alle mennesker gått evig fortapt.

Men det er egentlig feil å si at Jesus triumferte på korset. Nei, der ble han bokstavelig talt hengt ut til spott og spe for menneskene rundt. Jesus ba Faderen tilgi dem fordi de ikke visste hva de gjorde. Da han hang der ble han spottet og fornedret. Det var slett ingen triumf for Jesus. Det var et komplett nederlag. Maktene og myndighetene i himmelrommet trodde at ved å drepe Jesus kunne de få fritt spillerom (Ef. 6,12). De trodde at nå var de kvitt ham. Det kan vi se ved at mange av de menneskene som var møtt fram, spottet. De lot seg påvirke av Satans åndehær. Det var jo der kampen sto.

La oss lese dette i sammenheng (hentet fra Bibelen Guds Ord):

(jeg har skrevet i parantes hvem det siktes til der det står ”Ham" og "Han”)

Kol 2,11-15

v/12
da dere ble begravet med Ham (Jesus) i dåpen og i den ble dere også oppreist med Ham ( Jesus) ved troen på Guds makt, Han (Faderen) som oppreiste Ham (Jesus) fra de døde.

v/14
og Han (Faderen) slettet ut skyldbrevet som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han (Faderen) tok det bort, ved at Han (Faderen) naglet det til korset.

v/13

Og dere som var døde i deres overtredelser og uomskårne kjød, har Han (Faderen) gjort levende sammen med Ham (Jesus). Og Han (Faderen) har tilgitt dere alle overtredelsene,

v/15

Han  (Faderen)

avvæpnet myndighetene 

og maktene, og vanæret dem offentlig 

da 

Han

(Faderen)

[på korset] i Ham – dvs i Jesus.

Dersom vi leser den greske grunnteksten ser vi at korset ikke er nevnt i vers 15. Og ut i fra sammenhengen ser vi at det var Faderen som handlet.

- Det var Faderen som tok bort skyldbrevet og naglet det til korset (v 14).

- Det var Faderen som avvæpnet og triumferte (v 15).

Nøkkelen til dette mysteriet finner vi i vers 12. Der ser vi at det var Faderen som oppreiste Jesus fra de døde. Ser vi deretter på vers 15, vil vi se at dette står i sammenheng med vers 12. La oss lese vers 15 på en annen måte: Faderen avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Faderen triumferte over dem i Jesu OPPSTANDELSE.

Ordene ”på korset” er tolket inn her. Disse ordene står ikke i grunnteksten. Og ut i fra dette kan vi se at triumfen over maktene og myndighetene var i Jesu oppstandelse og ikke i hans død på korset. Det var et tilsynelatende nederlag. Jesus sonet vår synd og skyld på korset, men vant en evig seier ved oppstandelsen.

Det er dette oppstandelses-livet Herren vil at vi skal oppdage og leve. Det er her seieren er. Seier over synd og sykdom. For vi har jo fått del i den samme oppstandelse som Jesus hadde. Derfor har vi myndighet over Satans demoner og kan frimodig sette mennesker i frihet fra alle sykdommer og plager. Gjøre slik som Jesus ”som gikk rundt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen” (Ap.gj. 10,38).

Jesus vant en evig seier som begynte i Getsemane hvor han overga sin vilje til Faderen og fortsatte på korset, men ved oppstandelsen ble denne seieren fullkommen. Paulus sier jo at dersom ikke Jesus var oppstått fra de døde, er alt forgjeves (1.Kor. 15, 13-19)