Den kristne dåpen

Nå vil jeg undervise deg litt om den bibelske dåp. Jeg har lenge tenkt på å skrive litt om dåpen, og legge det ut på Internett. Jeg vet at dette er et ømtålig emne og derfor vil jeg utfordre deg til å lese dette med et åpent hjerte og sinn, slik at det kan bli til en åpenbaring for deg, som det ble for meg. Herren måtte arbeide mye med meg før jeg av hele mitt hjerte kunne legge fra meg det jeg hadde lært gjennom tradisjoner og fastspikrede læresetninger. Jeg kom til et punkt der jeg visste verken ut eller inn, og det var dit Herren ville ha meg. Da var jeg åpen for det han hadde å si meg gjennom sitt ord.

I middelalderen var det mange som ble torturert og drept på grunn av dåpen. De ble halshogd, brent, druknet og hengt. Disse menneskene ble kalt for "anabaptister" (gjendøpere) fordi de tok troende dåp og med dette forlot den katolske eller den lutherske kirken. Og de ble forfulgt bl.a. fordi disse kirkene mistet medlemmer og dermed kontrollen over disse menneskene. Flere titalls tusen måtte gå gjennom martyrdøden på grunn av at de var tro imot Bibelens ord. Det ble også gjennomført tvangs-"dåp" med overøsing av vann.

I dag opplever vi heldigvis ikke så mye av slik forfølgelse, selv om det har foregått og foregår fremdeles en del av dette i østeuropeiske og asiatiske land. Forfølgelsen skjer på en annen måte i dag, ved eksklusjon av familiemedlemmer og intoleranse. Det er også en del frykt for dette blant folk, fordi det er ukjent og utenom det akseptable. Dette skyldes ofte uvitenhet, så derfor er det på tide at vi står fram med sannheten og begynner å vise hva vi står for når det gjelder dåpen. At vi står på Guds ord og går til konfrontasjon mot de dåpssyn som ikke er bibelske. Her i Norge er det slik at Luther er blitt en helgen, som står over Guds Ord, og slik har vi fått ubibelske tradisjoner og tilleggsbud også når det gjelder andre bibelske temaer. Men når det er sagt, så vil jeg uttrykke min beundring og takknemlighet for den forkynnelse og undervisning som jeg har vært under i bedehus og kirker, men når det står i lover og statutter at man må stå på "Luthersk grunn", da sier man at Luther var fullkommen - en helgen. Det kan jo være at Luther sa en ting og Bibelen sier noe annet, hvem har rett da?...............Man sier egentlig at man ikke er åpen for nye åpenbaringer i Guds Ord.

Skal vi ha fred med Gud, må vi leve i samsvar med skriftene; ta til oss kunnskap i Guds Ord, la det bli til åpenbaring for oss og handle på det i tro. Da blir det til liv for oss. Når vi gjør det, blir det ikke "kristen - dom", men kristen - liv.

Det er mange tolkninger på hvordan kristen dåp skal utføres.

Katolsk: Overøsing med vann over hodet, og de lærer at man blir Guds barn i dåpen.

Den Lutherske: Overøsing med vann over hodet. Og de lærer også at man blir Guds barn i dåpen og er nokså identisk med den katolske. Katolikkene går nok en god del lenger enn de Lutherske. Den Lutherske dåpen er en etterfølger av den Katolske.

Metodistisk dåp: Denne er veldig lik den Lutherske. De lærer at man er Guds barn før man er døpt.

Baptistisk (bibelsk): Full neddykkelse i vann etter at man er kommet til tro på Jesus.

Det er ikke tolkningene vi er ute etter, men hva Bibelen sier når vi leser den rett ut slik det står.
Det er dette jeg nå vil prøve å vise.

Det greske ordet for dåp - baptismon - betyr "full neddykkelse". Luther sier faktisk at det betyr neddykkelse inntil vannet slår sammen over et legeme og Luther var en stund åpen for full neddykkelse i dåpen.

Både i GT og i NT er ordet døpe veldig klart uttrykt på grunnspråkene. La meg også nevne i denne forbindelse at bl.a. GT ble oversatt fra hebraisk til gresk, kalt Septuaginta, i år 200 - 100 f. kr:

1. Det betyr i alminnelighet en ned-dyppelseshandling.
2. Det er strengt atskilt fra andre ideer for vasking og stenkelse.

Neddykkelse/stenkelse:

Nå vil jeg gi deg noen eksempler i Bibelen på neddykkelse og forskjellen mellom dette og overøsing (stenkelse).
Bibelen skiller disse klart fra hverandre.

Na'aman:

2.Kong.5:10 og 14 - 10 Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: "Gå og bad (hebr: rachz; gresk: lousai) deg i Jordan sju ganger, så skal kjøttet ditt bli godt igjen, og bli rent".

14 Så drog han ned og dukket seg (hebr: wajithbôl; gresk: ebaptisto) sju ganger i Jordan, etter Guds manns ord. Hans kjøtt kom tilbake på ham og ble som kjøttet på en liten gutt, og han var ren.

Na'aman dukket seg under og på den måten utførte han sitt renselsesbad. Han dukket seg under sju ganger og han "døpte seg" i følge Luther. Dette var ikke noen kristen dåp, men det ble en lydighetshandling mot det som Gud hadde sagt til ham gjennom profeten Elisja. Herren hadde sagt hvordan han skulle te seg for å bli ren, og det var på denne måten og ingen annen. Herren er nøye med at hans ord blir fulgt. Når han sier en ting, mener han ikke noe annet.

Jesus:

Luk.11:38 - Men fariseeren undret seg da han så at han (Jesus) ikke vasket seg før måltidet.

"Vasket seg" - gr.: ebabtiste - kan også oversettes: "uten først å ha dukket seg". Det var en skikk at man tok et renselsesbad før et måltid.

--------

Hebr.9:10 - Dette er kjødelige forskrifter om mat og drikke og forskjellige renselser, som ble pålagt inntil den tiden da den rette ordningen skulle bli innført.

Dette taler om ordninger som ble innført ved Moses, renselsesbad som var en del av en ytre helliggjørelse. Peter sier i 1.Pet. 3,21 at den kristne dåp ikke har noe å gjøre med "avleggelse av kjødets urenhet", og vil med dette si at dåpen ikke er et bad for det ytre, men "en god samvittighets pakt med Gud."

Overøsing (stenkelse):

3.Mos. 14:1-7 - Og Herren talte til Moses og sa: Dette er loven om den spedalske, på den dag han skal renses: Han skal føres til presten. Presten skal gå utenfor leiren, og når presten ser på ham og finner at han er helbredet fra sin spedalskhet, da skal presten befale at det blir tatt to levende, rene fugler, sedertre, skarlagenfarget garn og isop for ham som skal renses. Presten skal befale at den ene av fuglene blir slaktet over et leirkar med rennende vann. Så skal han ta den levende fuglen, sedertreet, det skarlagenfargede garnet og isopen. Sammen med den levende fuglen skal han dyppe det i blodet fra fuglen som ble slaktet over rennende vann. Sju ganger skal han stenke blodet på ham som skal renses fra hudsykdommen, og erklære ham for ren. Så skal han slippe den levende fuglen fri på åpen mark.

4.Mos. 19:18

Dette er bare noen få eksempler på hvor klar Bibelen er når det gjelder å dyppe noe under i forhold til stenkelse.

Som man ser, skiller Bibelen klart mellom å dyppe (døpe) og stenkelse (overøsing). Det er svært viktig å skille mellom disse begrepene fordi Gud er nøye på hvordan og ved hvilket navn vi utfører hans forskrifter.

Ut fra dette kan vi se at spedbarnsdåp ikke er dåp, men stenkelse (overøsing). Presten øser vann over hodet til et spedbarn; noen ganger også over voksne, men det er like fullt stenkelse (overøsing). Gud er nøye på at vi utfører tingene etter hans ord. Han vil at vi skal ha maksimal velsignelse fra ham og det får vi ved å være helt lydige mot hans ord.

Dåp (- er), Renselsesbad:

Gresk: Baptismon -og betyr Dåper, neddykkelse, vasking, renselse.

Det er 3 former for dåp som NT beskriver.

1.

1.Kor.12:13 : - For med en Ånd er vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller. eller frie. Og vi har alle fått en Ånd å drikke.

Vi er "døpt" inn i et legeme. Vi er frelst og født på ny. Den Hellige Ånd har satt oss inn i Jesu legeme. -- Utført av Den Hellige Ånd.
Har ingenting med dåp i vann å gjøre.

2.

Rom. 6.-- (hele kapitlet)

Dåp i vann. Vitner for verden at jeg vil følge Jesus. -- Utført av menneske.

3.

Ap.gj. l: 5 - For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd, ikke mange dager heretter.

Joh. 1:33 - Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.

Dåp i Den Hellige Ånd. -- Utført av Jesus.

Vi skal se litt nærmere på punkt nr. 1 og 2.

Når det gjelder dåp i Den Hellige Ånd, så trenger dette et eget studium.

Født på ny -

dåp inn i Jesu legeme

Over fra døden til Livet

Kol. 1, 13 - Han er den som har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.

Det er på samme måte som å et brev blir lagt inn i en konvolutt. Brevet blir avskjermet av konvolutten. Slik er det når vi blir født på ny, våre liv blir skjult med Kristus i Gud. ( Kol.3,3)

Luk. 12,50 - Men jeg har en dåp å døpes med og hvor jeg gruer til den er fullført.

Mark. 10, 38- 39 - Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke den kalk jeg drikker eller døpes med den dåp jeg blir døpt med ? - De sa til ham: Det kan vi! Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med skal dere bli døpt med.

Da Jesus talte om dåp her, så pekte han fram i mot det som skulle skje på korset. Dette var en "dåp" han måtte igjennom. Da vi ble frelst så døde vårt gamle menneske og vi ble reist opp igjen til et helt nytt liv. Det er ved å høre Guds Ord, ta i mot og bekjenne det som gjør at vi blir født på ny. Dette er den samme "dåp" som Jesus beskriver her.

Rom. 6, 6  - Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at synde- legemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.

Gal. 2,20 - Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger se1v, men Kristus lever meg. Det liv jeg nå lever i legemet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg .

Elementet er Guds Ord og det blir utført av Den Hellige Ånd.

Dåp i vann:

4. Den er en begravelse av det gamle livet og en oppstandelse til et nytt.

5. Den er en del av grunnlaget i mitt kristenliv

Det var Jesus som innførte den kristne dåp, da han stod og talte til disiplene før han for opp til himmelen.

Matt.28: 23-20 - Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

- og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Det første vi skal gjøre er å gå ut og gjøre disipler, og deretter døpe dem og etter dette lære dem.

Dette burde være nok til å se at det er folk som har kommet til tro som blir døpt. Først skal evangeliet forkynnes slik at man blir frelst. For det er ved forkynnelse man får høre evangeliet, og når man hører så blir man satt på valg. Da skal de som tar i mot ordet, døpes etter Jesu befaling. Når dette er gjort skal de undervises i Guds ord og på den måten lære å vandre det nye livet ved Den Hellige Ånds kraft.

Rom. 10, 17 - Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.

Disiplene gjorde nøyaktig slik som Jesus sa.

Vi ser dette gjennom hele Apostlenes gjerninger:
1. forkynnelse
2. folket kom til tro
3. de ble døpt
4. de ble undervist i Guds Ord (Ap.gj. 2,42)

Elementet er vann og blir utført av menneske.

Noa

l.Pet.3,18-22
18 For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for rettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.

19 I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var varetekt,

20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,

21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,

22 han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.

1 .MOS.6-8

Noa trodde Gud, han fant rettferdighet for Gud.

Hva vil det si å være rettferdig for Gud ved tro?

Hebr. 11,7 -Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen.

Og v/13-14 - 13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

14 For de som taler slik gir dermed åpent til kjenne at de søker et fedreland.

+ kap 12,1-2 - 1 Derfor skal også vi, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss,

- 2 mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. På grunn av den gleden som var lagt foran Ham, utholdt Han korset, aktet ikke på skammen og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone.

Å være rettferdig ved tro, er å tro på Jesus som vår frelser og Herre. Og det er denne troen som frelser oss. Den samme troen frelste Noa til evig liv fordi han "hadde sett det langt borte ..... og hilste det". Han trodde faktisk på Jesus ( Messias). Legg merke til at dette var før han gikk inn i arken. Det er viktig å se dette for å forstå hva det betyr når det er snakk om frelse i 1.Pet. 3,21. Den frelse det er snakk om her er en frelse (utfrielse) fra den daværende verden, til den verden han kom til etter flommen, - ikke frelse til evig liv.

Noa fant altså rettferdighet for Gud og han var lydig mot Gud og hans ord slik at han bygde arken. Han tok i mot ordet og handlet på det, og i tro og tillit til Gud gikk han inn i arken. Og gjennom arken ble han frelst fra den fysiske verden som var gjennomsyret av ondskap. Han gikk inn i arken som ble til frelse fra den daværende verden og vannet ble til død for verden og han ble adskilt fra den. Etter et år kunne han stige ut på den "nye" verden som var blitt renset.

Arken er et bilde på Jesus, og arken bar Noa over til den verden som var blitt fornyet. Der inngikk Noa en ny pakt med Gud. Vannet er et bilde på Guds ord. Som vi ser ble vannet til død og dom for verden. Slik blir Guds ord en dom over det gamle livet og en dom over den verden det gamle livet representerte.

1.Kor 1,18 - For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

Vi blir frelst ved å bli født på ny. Dåpen er tegnet på en pakt mellom Gud og den som lar seg døpe, og denne avtalen går ut på at vi vil leve med Jesus og følge ham i det nye livet. Vi sier: "Jeg vil ikke leve etter min syndige natur (selvlivet), men etter det nye livet som jeg har fått i Jesus, det livet jeg fikk da jeg ble født på ny".

Omskjærelsen.

Når det gjelder dette med pakten, ser vi det tydeligere gjennom omskjærelsen.

Kol.2,11-13 - I Ham ble dere også omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved å avlegge kjødets syndelegeme,* ved Kristi omskjærelse,

12  da dere ble begravet med Ham i dåpen og i den også ble oppreist med Ham ved troen på Guds verk, Han som oppreiste Ham fra de døde.

13  Og dere som var døde i deres overtredelser og uomskårne kjød, har Han gjort levende sammen med Ham. Og Han har tilgitt dere* alle overtredelsene,

Her ser vi at Paulus bruker omskjærelsen som et bilde på dåpen. I vers 11 ser vi at dåpen er en "avleggelse av kjødets syndelegeme." Det vil si at man sier i fra seg det gamle livet og det livet som kommer fra kjødet (kjødet er selvlivet).
Dette livet blir altså begravet (v/12) og man står opp til et nytt liv sammen med Jesus (Rom.6).

Vi ser litt på hva Det Gamle Testamentet sier om dette:

1.Mos.17,11 - Dere skal omskjæres på kjødet av forhuden deres, og det skal være et tegn på pakten mellom Meg og dere.

Gud gjorde en pakt mellom seg og Abraham. Det står at det var en evig pakt. (1.Mos.6-14) De som ble født inn i Abrahams slekt, var av hans slekt. Denne pakten som ble inngått måtte ha et tegn som bevis. Dette tegnet var omskjærelsen. Det er viktig at du ser at omskjærelsen ikke var pakten, men tegnet på pakten. Alle som ble født inn i Abrahams slekt, var Abrahams barn, mens omskjærelsen var tegnet på denne pakten.
Dette blir på samme måten som i ekteskapet. Mann og kone gav et løfte innfor Gud om troskap....de inngikk en pakt og gav hverandre en ring som tegn på denne pakten.

Jesus inngikk en evig pakt på Golgata. Alle som tar i mot Jesus, blir Guds barn (frelst), vi blir født på nytt. Dåpen er tegnet på denne pakten. I den gamle pakt ble alle guttebarn omskåret 8 dager gamle. På samme måten skal det ikke gå lang tid før en nyfrelst blir døpt. Når det gjelder barn skal det skje når barnet har blitt seg bevisst sin frelse og vet i sitt hjerte at det vil følge Jesus.

Det er gjort forsøk på å rettferdiggjøre spedbarnsdåpen med henvisninger til omskjærelsen av jødiske barn. Man sier at når jødiske barn blir omskåret skal også spedbarn døpes. Dette stemmer ikke. Alle barn av jødiske foreldre hørte til Guds folk etter deres fysiske avstamning, og det gjorde at de hadde rett til omskjærelse som et paktstegn. Men når vi under den nye pakt blir Guds barn, ikke ved fysisk avstamning fra troende foreldre, men ved tro på Jesus - altså ved den nye fødsel, da tilhører paktstegnet - dåpen - bare de troende. (Joh.1,12-13, Rom.1,17 og Jak.1,18). 

Når man altså blir født på ny, betyr det at man blir at åndelig spebarn og blir "omskåret" ved dåpen. Det er dette som menes når vi sier at vi skal se GT i lys av NT.

Moses.  

2.Mos.14,21-31 - Så rakte Moses hånden ut over havet. Herren drev havet tilbake ved en kraftig østavind som blåste hele natten.
Havet ble til tørt land, og vannet ble kløvd.
22 Så gikk Israels barn midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem på høyre og venstre side.
23 Egypterne forfulgte dem, og alle Faraos hester, vogner og krigerne på vognene hans kom etter dem ut mot midten av havet.
24 Da skjedde det: Under morgenvakten så Herren* ned på egypternes fylking fra ild- og skystøtten, og Han sendte forvirring blant egypternes fylking.
25 Han slo hjulene av vognene, så det ble tungt å kjøre videre. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren strider for dem mot egypterne.»
26 Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, vognene og krigerne på vognene deres.»
27 Moses rakte hånden ut over havet. Da morgenen grydde, vendte havet tilbake til sitt vanlige nivå, mens egypterne flyktet rett ut i det.
Herren styrtet egypterne midt ut i havet.
28 Så rant vannet tilbake og dekket vognene, krigerne på vognene og hele Faraos hær, som hadde satt etter dem ut i havet. Ikke én av dem kom seg unna.
29 Men Israels barn hadde gått på tørr grunn midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem både på høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel fra egypternes hånd på den dagen, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved havet.
31 Israel fikk se Herrens mektige hånd, som Han hadde brukt mot Egypt. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og Hans tjener Moses.


Da Gud fridde Israelsfolket ut fra trellelivet i Egypt gav han dem en skystøtte og en ildstøtte som skulle lede dem på deres vandring.
Skystøtten om dagen og ildstøtten om natten.

Da de kom fram til Rødehavet ble de fyllt med frykt. De murret mot Moses og gav ham skylden for at de var kommet opp i denne situasjonen. Men Gud beskyttet dem ved å la skystøtten stå mellom dem og Faraos hær. Ved Moses' hånd åpnet Gud Rødehavet, slik at Israelsfolket kunne gå tørrskodd på bunnen over til andre siden. på denne måten ble de reddet ut av Faraos hånd.

Når de gjorde dette, anerkjente de Moses som sin leder. De ble altså "døpt til Moses i skyen og havet".(1.Kor.10,2)På samme måte blir også vi døpt til Jesus gjennom dåpens grav, og vi anerkjenner Jesus som vår Herre og leder.

Rødehavet ble et skille mellom Israelsfolket og Egypt (trellelivet - verden). Slik er også dåpen et skille mellom det gamle og det nye livet. Fra et liv under syndens og kjødets trelldom til et liv i frihet og lydighet mot Jesus. Dette er ingen ørkenvandring, men en vandring inn i Guds løfter, et seiersliv. Ørkenvandringen ville vært snart over for Israelsfolket, men på grunn av frykt og vantro ville de ikke innta landet bortsett fra Josva og Kaleb. Derfor måtte de gå gjennom ørkenen i 40 år.

Dåpen er det viktigste steget inn på lydighetsveien med Jesus, fordi vi gir våre liv fullstendig over i Jesu hender av en fri vilje. Derfor er det så mange som ikke kommer inn i fullheten av det Gud har for dem. De er frelst og har evig liv, men blir værende på den andre siden av "Rødehavet" og roper til Gud om beskyttelse mot fienden, og Herren beskytter dem med "skystøtten". Men Herren har en bedre vei. Han har åpnet en vei gjennom "Rødehavet", slik at du kan komme inn i fullheten av Hans fullkomne plan, og det er dåpens vei.

Jeg vet at det er vanskelig å forlate det som kjennes trygt og godt, og gå inn i noe som er ukjent og som kanskje virker utrygt. For Israelsfolket var trellelivet i Egypt noe som var kjent og trygt, derfor lengtet de ofte tilbake til kjøttgrytene i Egypt. Men da er godt å si som Paulus: "Er Gud for oss, hvem kan da være imot oss?"

Bibelord som
ikke
har med dåp
å gjøre:

Joh. 3:5 -

Jeg skal forklare hva dette bibelverset handler om: Vi må se hvilken sammenheng dette er sagt i. I vers 3 i dette kapittelet sier Jesus til Nikodemus at han må bli født på ny, og da lurer Nikodemus på om man kan komme inn i mors liv enda en gang og bli født. Men Jesus svarer da dette som står i vers 5. Forklaringen på dette kommer i vers 6:  - Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Når Jesus her snakker om "født av kjødet", kan det også oversettes med mennesket. Og når han snakker om "Ånden", er det Guds rike han mener.

Jeg har hørt at når jødene snakker om å bli født av vann, er det fostervannet som kommer like før barnet blir født de snakker om. Så når Jesus snakker om vann her, viser han til den den naturlige fødsel. Og når han snakker om Ånden, viser han til den åndelige fødsel. Så Jesus sier her at for å se Guds rike må bli født naturlig og deretter født på ny, en åndelig fødsel. I lys av dette så kan vi se at dette har ingenting med dåp å gjøre, men frelse til evig liv - den nye fødsel.

Det kan også sees på denne måten: Hva er det som gjør at du og jeg ble frelst. Jo, vi hørte Guds Ord bli forkynt og Den Hellige Ånd overbeviste oss om synd. Da ble vi født på ny og kom inn i Guds rike. Det er dette som sies i dette bibelverset. Vi kom inn i Guds rike ved Guds Ord og Den Hellige Ånd.

Dersom du studerer Bibelen, vil du se at dette stemmer. Det er flere steder i Guds Ord som viser at når det er tale om vann, så viser dette til Guds Ord. Det er dette Jesus viser til her. Vannet her er altså et bilde på Guds Ord.

Dette kommer tydelig fram i denne samtalen Jesus hadde med den samaritanske kvinnen:

Joh.4:7-15 - En kvinne fra Samaria kom da for å hente vann. Jesus sa til henne: «Gi Meg å drikke!»
8 Disiplene Hans hadde nemlig gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 Den samaritanske kvinnen sier da: «Hvordan kan Du som er jøde be om drikke fra meg, en samaritansk kvinne?» Jøder omgås nemlig ikke samaritanere.
10 Jesus svarte og sa til henne. «Hvis du kjente Guds gave og visste hvem Han er som sier til deg: Gi Meg å drikke, da ville du ha bedt Ham, og Han skulle gitt deg levende vann.»
11 Kvinnen sier til Ham: «Herre, Du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har Du så det levende vannet fra?
12 Du er vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, slik som hans sønner og buskapen hans også gjorde?»
13 Jesus svarte med å si til henne: «Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen.
14 Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»
15 Kvinnen sa til Ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å tørste og heller ikke behøver å komme hit for å hente opp vann.»

Det er når vi tar i mot Guds Ord i tro, og når Guds Ord blir levende for oss ved Den Hellige Ånd, at vi får denne kilden med vann som veller fram til evig liv.

Joh.7:37-39 : - «Om noen tørster, han skal komme til Meg og drikke.
38 Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»
39 Men dette sa Han om Ånden, den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.

Her er også et eksempel på at vannet peker på Guds Ord (Jesu Ord). Jesus sier at vi skal komme til ham og drikke. Hvordan kommer vi til Jesus. Jo, gjennom bønn og å lese Bibelen. Gjennom bønnen henter vi styrke og kraft ved å samtale med Jesus og Den Hellige Ånd minner oss om hva Jesus har sagt gjennom sitt ord, eller vi leser Guds Ord, som blir levende for oss ved Den Hellige Ånd. Det er jo Den Hellige Ånd som gjør Ordet levende (levende vann) for oss og som får det til å flyte strømmer gjennom våre liv.

Jak.3:10-11: - ………. Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik skal det ikke være.
11 Gir vel en kilde både friskt og bittert vann fra samme oppkomme?

Her ser vi også at "vann" viser til våre ord - ord som vi sier.

Vi skal ta for oss to andre skriftsteder som ikke har med dåp å gjøre.

Tit.3:5 …………ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd.

og:

Ef.5:26 …………for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet.

Når det snakkes om gjenfødelse i Tit.3,5 så er det snakk om å bli født på ny. Som jeg tidligere har vært inne på så blir vi frelst (født på ny eller gjenfødt) ved at vi hører Guds Ord bli forkynnt og tar i mot dette i tro. Dette skjer en kun en gang i våre liv. Etterpå kommer vi inn i livet med Jesus. Men når det gjelder fornyelse så skjer dette hver dag. Hvis dette verset handler om dåp, da må vi jo døpes hver dag, like mye som fornyelsen skjer hver dag. Nei, det er ikke slik det henger sammen. Dette badet som det skrives om her, har ikke noe med dåpen å gjøre, men det viser til Guds Ord. Vi bader oss i Guds Ord. Vi ble altså gjenfødt (frelst) ved Guds Ord, og vi blir fornyet ved Guds Ord. Så enkelt er det.

Det samme gjelder for Ef.5:26. "Vannbadet i ordet". Badet skjer i Guds Ord. Vi blir renset i kraft av Guds Ord (vannbadet).

Joh.15:3
Dere er rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.

Jesus sier her at disiplene er rene, altså vasket rene på grunn av Ordet.

Døpt umiddelbart:

Ap.gj.16,33 og 15

Ap.gj.8,12 og 14

Ap.gj.10,44

  Ulike dåpshandlinger:

En som er død må begraves så fort som mulig - død med Kristus........Rom.6